Samisk og kvensk litteratur tar over på Litteraturhuset
I en hel uke fylles Litteraturhuset i Oslo med samtaler og foredrag om samisk og kvensk litteratur.
– De siste ukers hendelser har vist oss at vi som nasjon ennå har en lang vei igjen å gå for å øke kunnskapen om og forståelsen for samisk kultur, språk og historie. Litteraturhuset har over flere år hatt et særskilt fokus på samisk litteratur og kultur, både for barn, unge og voksne. Nå utvider vi satsningen og fyller Litteraturhuset en hel uke til ende med samiske og kvenske/norskfinske forfattere, kunstnere og aktivister, sier Susanne Kaluza, leder ved Stiftelsen Litteraturhuset.
Festivalen «Alt dette er min heim – samiske og kvenske/norskfinske litteraturdager» starter mandag 17. april med en samtale mellom Nordisk Råds Litteraturpris-nominerte Ingeborg Arvola og forfatterkollega Tove Nilsen. ArvolasKniven i ilden følger Arvolas kvenske formor Brita Caisa Seipajærvi.
– Ingeborg Arvola har skapt stor litteratur ut av en underkjent og underkommunisert del av Norges historie, og vi er så stolte over å åpne festivalen med henne. Den overveldende mottakelsen romanen har fått, både fra lesere og i form av priser og nominasjoner, viser at mange er nysgjerrige på tematikken, og ikke minst hvilken rolle litteraturen kan spille i å formidle historien fra nye perspektiver, sier Kaluza.
Festivalen vil løfte frem samisk og kvensk kultur gjennom en rekke ulike sjangre og formater. Blant annet vil Frank Jørstad og Teodor Jansen fra Kventeateret dele sine tanker om forestillingen Det usynlige folket, det blir filmvisning på Kunstnernes Hus av Ellos Eatnu / La elva leve, foredrag om historien til regionen, migrasjon og utbygging ved historieprofessor og medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen Einar Niemi, mens kommisjonskollega og førsteamanuensis Ketil Zachariassen skal snakke om fornorskningspolitikken.
Legendariske Synnøve Persen, billedkunstner, poet og en av de som sultestreiket utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, kommer. Det gjør også Mats Jonsson, som har høstet kritikerros for tegneserieboka Da vi var samer. M. Seppola Simonsen, Kjersti Anfinnsen og Aina Basso skal diskutere kvensk språk og språkløshet. I tillegg blir det musikk med DJ Saunasatan, samisk poesiopplesning og mye mer. Festivalen er støttet av Sametinget.
– Nordisk Råds litteraturpris sier i nominasjonen av Ingeborg Arvola at hun «holder fast i de som ofte blir glemt når historien om Norge skal fortelles». Det samme kan sies om flertallet av gjestene på denne festivalen. Hit kommer et utvalg av Norges og Sápmis fremste og mest spennende litterære stemmer – som vi vanligvis hører alt for lite til sør for polarsirkelen.
De gir oss store kunstneriske opplevelser, og samtidig helt uvurderlige perspektiver for å forstå historien og kulturen til Norges urfolk og nasjonale minoriteter, sier Kaluza.
Program
Alt dette er min heim
Samiske og kvenske/norskfinske litteraturdager
En uke til ende fylles Litteraturhuset med samiske og kvenske/norskfinske forfattere, kunstnere, akademikere og aktivister. Gjennom samtaler, foredrag og opplesninger kan du få innblikk i samisk og kvensk/norskfinsk litteratur, kultur, språk og historie.
Tittelen er hentet fra diktboka Vindens veier av multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001).
En sang om is og ild
Ingeborg Arvola og Tove Nilsen
Mandag 17. april 2023, kl. 19:00 til kl. 20:00
Sal: Wergeland
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 120,-Student 70,-
«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»
Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.
I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.
Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.
På Litteraturhuset møter Arvola forfatterkollega Tove Nilsen til samtale om å skrive ut fra egen slekt, kvensk historie, og kjærlighet utenfor rammene.
Näkymätön kansa – Det usynlige folket
Med Frank Jørstad og Teodor Janson
Mandag 17. april 2023, kl. 20:30 til kl. 21:15
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 70,-
Hva det vil si å være kvensk i dag? Eller å høre til et folk som har mistet mye av sin identitet?
Dette er tema i teaterforestillingen «Näkymätön kansa – Det usynlige folket», den aller første forestillingen til det nyoppstartede Kvääniteatteri / Kventeateret.
Frank Jørstad er skuespiller og teatersjef for Kvääniteatteri, Teodor Janson er regissør og skuespiller, og sammen har de skrevet forestillingen «Näkymätön kansa – Det usynlige folket». I kveld vil de fortelle litt om forestillingen, og lese noen korte utdrag.
Om «Näkymätön kansa – Det usynlige folket»:
Lukk øynene og tenk på en kven. Hva ser du? Mange vil si ingenting. Näkymätön kansa – Det usynlige folket er Kvääniteatteris første produksjon. Forestillingen er en scenisk samtale om nordlig identitet – en forestilling om tvil, undring og en yogaball.
Fire unge kvener møtes. De er fra forskjellige steder i landet. De kjenner på en identitet til noe som er usynlig. Sammen begynner de på en scenisk leteaksjon etter det usynlige folket. Det dukker opp historier, hemmeligheter og et stort tomrom. Hva skal de fylle det med? De bestemmer seg for å selv bestemme hva det kvenske tomrommet skal være fylt med.
//
Sulje silmät ja ajattele kvääniä. Mitä näet? Moni vastaa: ei mithään. Näkymätön kansa – Det usynlige folket oon Kvääniteatterin ensimäinen produksuuni. Esitys oon seenilinen juttelu pohjasesta identiteetistä – esitys eppäilystä, ihmeilystä ja joogapallosta.
Nelje nuorta kvääniä kohathaan. Het tulhaan erilaisilta aloilta ympäri maata. Het tunnethaan identiteetiä johonkin, joka oon näkymätön.Yhessä het alethaan näkymättömän kansan seenilisen haun. Ilmestyy muisteluksia, salaisuuksia ja suuri tyhjyys. Millä net voihaan täyttää sen? Het päätethään itte päättäät, millä kväänityhjyys täytethään.
Ellos Eatnu / La elva leve
Filmvisning med innledning ved Ole Giæver og tekstlesning av Synnøve Persen
Tirsdag 18. april 2023, kl. 18:00 til kl. 20:30
Sal: Kunstnernes hus
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billetter legges ut for salg fredag 10. mars kl. 10.
Priser: Ordinær 130,-
Velkommen til visning av den kritikerroste filmen Ellos eatnu – La elva leve, som tar for seg Alta-saken på slutten av 1970-tallet, hvor norske myndigheter kolliderte med samiske interesser og miljøspørsmål. Konflikten viste tydelig at samiske rettigheter sto svakt, og la grunnlaget for en totalreform av norsk samepolitikk.
Før filmvisningen vil regissør Ole Giæver holde en innledning om sitt arbeid med filmen. Giæver er regissør, manusforfatter og skuespiller, blant annet kjent for filmene Mot naturen og Fra balkongen. Ellos eatnu – La elva leve har fått strålende kritikker, og vant både kritikerprisen og publikumsprisen på filmfestivalen i Göteborg.
Forfatteren og kunstneren Synnøve Persen vil også fremføre teksten «Drømmen om Sápmi» skrevet i 1986. Persen var selv en av aktivistene under Alta-aksjonen og har vært en av Giævers inspirasjoner til hovedpersonen Ester, og denne teksten er den eneste hun har skrevet som behandler Alta-saken litterært.
Om filmen:
Ester flytter til Alta høsten 1979 og begynner i sin første jobb som lærervikar. For å passe inn i kollegiet holder hun sin samiske bakgrunn skjult. Esters fetter er sameaktivist og deltar i demonstrasjonene mot det planlagte vannkraftverket i Altaelva. Når Ester blir med ham til protestleiren starter hennes oppvåkning – og reisen ut av skammen. Hun kaster seg inn i en konfliktfylt kamp for bevaring av elva og for retten til å være seg selv.
Ellos eatnu – La elva leve er et drama med dype konflikter, om et ungt menneskes mot i kampen for samiske rettigheter i en av de viktigste begivenhetene i samisk og norsk historie.
//
Ester fárre 1979 čavčča Áltái ja bargagoahtá vuohččan sadjásaš oahpaheaddjin. Heiven dihte bargoustibiid searvái son čiegada sámi duogáža. Estera vilbealli lea sámi aktivista ja lea searvvis miellačájehemiin Álttájoga dulvadeami vuosttá. Ester vuolgá su mielde vuosttálastinbáikái gos moriha ja guođđigoahtá heahpatvuođa.Son searvá garra dáistaleapmái joga várjaleamis ja beassandihte leat gii son duođaid lea.
Ellos eatnu – La elva leve lea drámá čiekŋalis riidduid ja nuorra olbmo duostilvuođa birra rahčamušas sámi vuoigatvuođaid ovddas ovtta dain deháleamos dáhpáhusain Sámi ja Norgga historjjás.
Grenseminoritetene. Et historisk perspektiv på Nordkalotten
Foredrag ved Einar Niemi
Onsdag 19. april 2023, kl. 18:00 til kl. 19:00
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 70,-
De nordligste delene av Norge, Sverige, Finland og Russland var lenge uten faste grenser, og migrasjoner på tvers av landene var vanlig. Grensene som etter hvert ble trukket opp, skapte problemer for de såkalte «grenseminioritetene» – samer, kvener/norskfinner og andre folkegrupper som levde på tvers av områdene. Både økonomisk, juridisk og ideologisk ble spørsmålet stadig viktigere: Hvor hørte de egentlig til?
Einar Niemi er professor emeritus i historie ved UiT, med spesielt fokus på migrasjon, minoriteter og regionalisme i nord, og medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. I dette foredraget vil han gi en innføring i Nordkalottens historie, med fokus på folkegrupper, migrasjon og nasjonsbygging.
Naturens kraft
Synnøve Persen og Kristin Berget
Onsdag 19. april 2023, kl. 20:00 til kl. 21:00
Sal: Wergeland
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 120,-Student 70,-
en sort klippe
rakt i havet
sølvstråle
og ellers hvitt
alt hvitt
- Ábiid eadni / Havets mor (1994)
Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 50 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.
Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.
Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.
Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.
Norsk nok?
Føredrag om fornorskingspolitikken ved Ketil Zachariassen
Torsdag 20. april 2023, kl. 18:00 til kl. 19:00
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 70,-
Gjennom nesten to hundreår søkte norske styresmaktar å fornorske samar, kvener, skogfinnar og romanifolket. Målet var å få minoritetane til å gje opp sitt språk, sine kulturelle særtrekk, sin etnisitet og erstatte dei med norsk språk, kultur og tankesett. Skulen og lærarane var særleg viktige verktøy i arbeidet med å fremme fornorskingspolitikken, men også andre samfunnsinstitusjonar blei nytta i assimileringa.
Ketil Zachariassen er førsteamanuensis i moderne historie ved UiT, og medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. I dette føredraget vil han analysere fornorskingspolitikkens ideologi, praksis og målsetting på 1800- og 1900-tallet, og trekke linjer fram til i dag: Kva var resultatet av fornorskingspolitikken? Er han avslutta no – og i så tilfelle, når blei han det?
Plutselig samisk
Møte med Mats Jonsson
Torsdag 20. april 2023, kl. 20:00 til kl. 21:00
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Oridnær 120,-Student 70,-
I voksen alder oppdager Mats Jonsson at han stammer fra en skogssame-slekt i Malå-traktene, noe familien aldri har snakket om. I den grafiske romanen Da vi var samer beskriver han arbeidet med å nøste i egen familiehistorie, og samtidig i den samiske historien i Sverige.
Da vi var samer er en storslått slektskrønike om identitetsberøvelse og skam, og et omfattende verk om den svenske statens målrettede politikk for å fortrenge de samiske gruppene, et bevisst kulturelt folkemord. Men det er også en dypt personlig fortelling om å gjenoppdage skjulte sider av egen familie og skulle finne seg til rette i en ny identitet.
Mats Jonsson er forfatter av en rekke kritikerroste selvbiografiske grafiske romaner, og har som uttalt mål å skildre hele livet sitt i grafisk romanform. Han skriver også barnebøker og tegner regelmessig i avisa Arbetet. Da vi var samer fikk stor oppmerksomhet i Sverige, og ble nominert til Augustpriset 2021.
Jonsson kommer til Litteraturhuset for å snakke om familiehistorie, om kulturelt folkemord, og om å være nysame.
Å skrive uten språk
M. Seppola Simonsen, Kjersti Feldt Anfinnsen og Aina Basso
Fredag 21. april 2023, kl. 18:00 til kl. 19:00
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 120,-Student 70,-
Hva mister man når et språk forsvinner?
Foto: Heidi Furre, Oda Berby og Marius Fiskum
Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.
Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?
M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet.
Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet.
Slam og poesi fra Sápmi
Med Sara Vuolab, Ánná Káisá Partapuoli og Lill Tove Pettersen
Fredag 21. april 2023, kl. 20:00 til kl. 21:00
Sal: Berner
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Billett
Priser: Ordinær 70,-
Hva skriver den nye generasjonen samiske forfattere om? Denne kvelden fyller vi Berner-kjelleren med opplesninger fra tre unge forfattere med samisk tilknytning. Forfatterne presenteres av Lill Tove Fredriksen, som er førsteamanuensis i samisk litteratur ved UiT.
Sara Kristine Vuolab (f. 1995) debuterte i 2019 med den nordsamiske diktsamlingen Gárži (Trangt), som tematiserer psykiske utfordringer og spiseforstyrrelser. Samlingen ble tildelt Tabuprisen 2021 og Samerådets litteraturpris 2022, og nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022. Vuolab er fra Karasjok, er utdannet tannpleier og har gått forfatterstudiet til SGS (Sámi Girječálliid Searvi / Samisk forfatterforening).
Ánná Káisá Partapuoli (f. 1994) er forfatter og slampoet, og henter inspirasjon til sine tekster fra det samiske livet. Hun er opptatt av å løfte det samiske språket og spesielt den tornesamiske dialekten, og bruker gjerne kunsten til å løfte politiske saker. Hun ble kåret til Årets unge kunstner av Riddu Riđđu i 2018, som resulterte i forestillingen «We didn’t cross the border. The border crossed us» året etter.
Oppdatert informasjon om siste deltaker kommer.
Ei saa peitää!
DJ Saunasatan
Fredag 21. april 2023, kl. 21:00 til kl. 21:30
Sal: Kafe Oslo
Arrangør: Litteraturhuset
Inngang: Gratis
Kjersti Feldt Anfinnsen aka DJ Saunasatan sparker i samtiden under parolen: Ei saa peitää! Må ikke tildekkes! Det handler om synlig mangfold i samfunnet og for enkeltindividet.
DJ Saunasatan kuraterer lyden av Nordkalotten, fra karelsk strupesang til tornedalsk folkemusikk, fra finsk funk til Kari Bremnes, Mari Boine og Kuuk, et grenseløst lydlandskap med flere etnisiteter og språk, en livsbejaende, sjangeroverskridende og mangfoldig mix på en solidarisk måte.